I dag har jeg bursdag. Fem gylne år som bokblogger. 22. mars 2010 trykte jeg lettere nervøs på publiser for første gang. - Jeg hadde ingen grunn til det, med tanke på den ene lille kommentaren som kom flere år etter. Men den er fortsatt litt skummel, denne tanken om at andre leser det jeg skriver. Litt uvirkelig, på sett og vis. Og gøy. Herrefred så gøy det er å kunne spre det glade lesebudskap på denne måten. Jeg elsker det. Elskerelskerelsker det.
Boken jeg skrev om betyr noe helt spesielt for meg, og jeg lot samtidig en stor del av meg komme frem i lyset. Slik har jeg fortsatt. Det skal være mening i et hvert innlegg jeg skriver. Jeg engasjerer meg i bøkene jeg leser, og jeg engasjerer meg når jeg skriver.
Men det er ikke poenget. I alle fall ikke helt. Poenget er at jeg er skikkelig lysten på å få litt kommentarer. Særlig i dag. Jeg mener, siden det er min bokbloggbursdag og greier. Og om du trenger hjelp til å finne på noe å skrive, kan jeg gi deg et par-tre-fire, nei da: 5 – det er jo femårsdag - tips:
1) Jeg ønsker meg en bokanbefaling. En jeg vil like, men som jeg enda ikke har lest.
2) Jeg ønsker at du forteller meg om et innlegg jeg har skrevet som gjorde inntrykk.
3) Jeg vil gjerne lese ditt favorittdikt. Eller et sitat som betyr noe for deg.
4) Jeg har veldig lyst til at du forteller meg om din favorittromanskikkelse.
5) Jeg vil gjerne at du tipser meg om et blogginnlegg du har skrevet som du føler flere burde lese.
Og bare for å forsøke å sikre meg enda flere kommentarer kan jeg nevne, sånn lettere tilfeldig henslengt, at en like tilfeldig utvalgt får en liten overraskelse i posten. Eller i hånda, om jeg møter deg innen kort tid. Og når jeg skriver tilfeldig er selvsagt ikke dette helt, helt, helt sant. For det er en hake ved det hele: Svarer du på punkt 2 teller du faktisk dobbelt. Litt selvsentrisk må man da få være på bokbloggbursdagen sin. Ja, også har du en uke på deg. Det var (nesten) bare det jeg ville si. Hurra for bokblogging!